Jeg skulle ønske at det var flere som fikk egne klær til å sirkulere! Tenk hvilke befrielse det ville være, økonomisk og miljømessig – hvis vi alle kunne la egne plagg få nye eiere, eller at de blir omsydd eller fikset på slik at det passer deg perfekt…

«En stein som ligger stille, dreper gresset under seg»

Maxim Gorky

FNs 17 mål for bærekraft bør vi alle ha et eierskap til. I ett av disse står det:

«Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre»

Det favner vidt og er et hårete mål, ja – men vi kan alle gjøre litt hver. Noe av dette er å kaste mindre klær og kjøpe mindre nytt, og heller bruke det vi har. Myndighetene på sin side må jobbe enda hardere med å forbedre dagens rutiner for tekstilhåndteringen, spesielt det som avgir mikroplast.

Vi kjøper mye – men blir også mer interessert i gjenbruk

Den glade nyheten er at det er flere av oss som kan sy om og reparere- samt at nordmenn generelt kaster noe mindre nå enn for bare 10-20 år siden. Men, fremdeles så kaster vi i gjennomsnitt omtrent 23 kg tekstiler hver årlig i norske husholdninger i følge SSB (i snitt de siste fire årene er det 560 tonn tekstiler i året). Dette er altfor mye – og spesielt med tanke på at mye av dette havner i vanlig husholdningsavfall – noe som med dagens returordninger slettes ikke trengte å forekomme i det hele tatt!

Det er et tankekors at mens volum på tekstil-søppelberget øker, er kjøpelysten er fremdeles stigende. Dagens Næringsliv kunne sommeren 2019 melde at bare i løpet av 2018 kjøpte vi for over 2 milliarder kroner hos nettgigantene Zalando og Boozt, mens interessen for portaler og salgssteder som selger brukttøy er stigende. Samtidig ser vi i sosiale medier at det er mange byttedager/-kvelder som arrangeres rundt om i Norge, selv om det fremdeles er bruktbutikkene (flest fra Fretex og UFF) og på nett (størst er Finn.no) som selger brukte klær.

En spennende forbrukerstudie [kilde!] at det fremdeles er en del unge som ikke orker helt tanken på å kle seg i «brukte klær». Man kan spørre seg hvorfor, når de aller fleste av oss ikke har det minste i mot å legge seg ned i en ny-oppredd hotellseng med nettopp sengetøy som har vært brukt og vasket utallige ganger før [kilde].

I hvert fall burde interessen og innsatsen vært tilstede for gjenbruk – omsøm og reparasjoner  – av sitt eget tøy. 

Ulik kvalitet på tekstiler

Det er stort spekter av ulike tekstiler og følgelig ofte ulik vask- og rensbarhet. (Eksempelvis kan god bomull vaskes på min 60°C, noe som er nødvendig for å drepe de fleste bakterier, samtidig som kvaliteten holdes intakt).

I tillegg til å kjenne på kvaliteten på plagget, ser jeg alltid på den lille lappen med vaskeanvisning og hvilke stoff det er laget av. Står det at det er polyester, nylon el annen kunstfiber, er det også vanskeligere å vedlikeholde og å gjøre helt rent. Står det derimot ull, silke, lin, hamp, bomull eller sågar viskose/modal – er dette base av naturmaterialer og tåler som oftest mer med hensyn på vasking og vedlikehold. Men også her kan det være høyst ulike kvalitetvariasjoner. Dessverre selger billig-kjedene fremdeles for mye som er av dårlig holdbarhet, og derfor ikke lønner seg økonomisk å fikse på. (Prisen på selve plagget kan til og med være lavere enn sy-rekvisittene som trengs i en eventuell reparasjon). Det er ikke laget for å vare. Det egner seg mer til resirkulert fyll-materiale og matter etter noen få gangers bruk. Men, IKKE kast det i søppeldunken! Lever det i tøy-innsamling og merk egne pose med ødelagt tøy.

«Det beste for miljøet er at den som kjøper klærne sliter dem ut. Kjøp mindre, vask klærne sjeldnere, fyll maskinen og vask på lavere temperatur»

Forbrukerforsker i SIFO, Ingunn Grimstad Klepp

De plaggene som er laget av høy kvalitet på stoffet og av naturmateriale kan tas vare på – og i større grad anvendes ved enkel omsøm og reparasjon. Ofte er det ikke så mye som skal til før du får «et nytt plagg» som du ser usedvanlig flott ut i selv om det er mange år siden du anskaffet deg det.

Bunadene våre –

– er nok det beste eksempelet vi har på et bærekraftig, høy-kvalitets festplagg som kan være til glede for mange i generasjoner. Den er laget med sikte på å vare – og med sin form og fleksible håndverkssøm skal kunne tilpasses en endret kroppsfasong, tykke og tynne. Bunadene skal ikke vaskes slik som andre plagg . Bortsett fra skjorte og eventuelt forkle [Se Om vedlikehold og stell her på siden]

Det er mange unge som har fått seg ny bunad de siste årene. I 2016 var det hele 76% av norske kvinner i aldersgruppen 18-29 år som hadde bunad (totalt omlag 66% av alle kvinner, og omlag 21% av alle menn). Bruken av bunaden som festplagg spenner vidt. I tillegg til 17. mai brukes bunaden først og fremst til feiringer i familien, som dåp, konfirmasjon og bryllup og julehøytid (kun 2% !). Slik blir bunaden tett knyttet til vår egen familiehistorie. Nordmenn bruker bunaden først og fremst som et symbol på lokal og regional identitet og tilhørighet. Fra gammelt av skulle det også kommunisere sivilstand og status – silketørkle og store tunge søljer var et tydelig symbol på høytstående samfunnslag. Det finnes omlag 450 ulike norske bunader, basert på draktskikker fra bygd og by – og i Norge er det mange lokale bunadstilvirkere som er spesialister spredt på hver enkelte av disse.

Et bærekraftig plagg med høy kvalitet

En bunad skal være laget av stoffer av naturfiber med høy kvalitet; ull, silke og lin eller bomull. Bunadstilvirkere i Norge lager som regel av norskprodusert materiale i den grad det er mulig– som igjen kan garantere for opprinnelse på råmateriale og god kvalitet. Dette er dessverre ikke gjeldende for alle utenlandsproduserte bunader/-tilbehør, og spesielt ikke ferdigsydde festdrakter. Det er i dag ingen lovpålagt plikt med sporing av produksjon, men den norske bunadstilvirkeren vil kunne gi deg et enkelt og tydelig svar når det gjelder opprinnelse av materialet, og hvem som har produsert det. Skal du få deg ny bunad, råder jeg deg å bestille hos en av disse kyndige fagfolkene– da får du en forsikring om at du får høy kvalitet og at det er håndarbeide av ypperste slag. Og – som er ment til å vare.

Glem «bunadspolitiet» – det er det ingenting som heter!

Heldigvis, er det meste lov når det gjelder bunad som festdrakt; egenkomponert, eller omsydd – mye eller lite.  De aller fleste bunadene i Norge i dag har en sin opprinnelse med et spesielt design. Vær obs på at du ikke blir tatt for plagiering i henhold til åndsverkloven hvis du finner på å lage din egen avart. Et av de siste prakteksemplarene av enkel eleganse kombinert med tungtveiende «bunaddesign» er Jubileumsdrakten for Oslo designet av Eva Lie. Helt fantastisk nydelig både estetisk design og materialvalg.

Etter min mening bør opprinnelse respekteres, og man bør følge disse uskrevne reglene om hvordan bunaden skal være – også med hensyn på materialvalg. Likevel er det som Norsk Institutt for bunad og Folkedrakt sier det på sin nettside:

• Nokre bunader ligg svært nær det gamle draktmaterialet, medan nokre kan hende har late seg inspirere av andre objekt også, til dømes lokal flora eller ei rosemåla kiste. Kva som er riktig for deg, kjem an på om du er oppteken av å ha ein bunad som ser ut som folkedraktene, om du vil ha ein som har vore i bruk i lang tid, eller om du vil ha den som er mest vanleg. Svaret er opp til den enkelte, her finst det ingen fasit.

Videre står det:

• Det mange tenkjer på når ein seier «godkjend», er bunader som er utarbeidde av lokale bunadnemnder eller i samarbeid med Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Ein lagar då ein bunad etter kriteria til organisasjonen/institusjonen.

Hva er bunad for deg? Les mer fra Norges husflidslag sine sider her