Om Astrid Gjerde

Jeg lærte av min mor

Alt innen søm-teknikk lærte jeg av min mor. Hun var ung under annen verdenskrig og hadde gått i lære for å kunne sy. Hun var en kløpper på alt av håndarbeider, men spesielt flink med symaskinen. Da hun var ung husmor var det en nødvendighet å kunne sy klær til alle i familien – og spesielt å nyttiggjøre seg gode stoffer i gamle plagg. Men etter hvert ble det veldig dyrt med alt materiell til søm og ferdigsydde klær på billige kjedebutikker ble billigere enn selv glidelåsen man trengte til plagget som skulle sys.

På 60-70- og starten på 80-tallet, var det fremdeles lønnsomt å sy selv. Det var på denne tiden jeg lærte det meste innen søm, noe fra min mor og noe gjennom prøving og feiling. Senere når jeg valgte å satse på annen type utdanning og karriere innen IT ble tiden mindre prioritert til sying. Da fikk jeg selv erfare det å bare være kresen kunde. NÅ – etter mange år med krevende jobber og noen helseutfordringer – ønsker jeg å satse fullt på det som ligger mitt hjerte nærmest – nemlig å sy og fikse på det som allerede er der.

Sy-trenden har snudd

I dag har sy-trenden snudd. Ikke fordi det er umulig å få tak i nye, flotte stoffer, men fordi miljøhensyn har fått så stort fokus og det trendy med gjenbruk og redesign. Det er blitt kult å sy om gamle klær og nyttiggjøre seg materialer som er bestandig (og bærekraftig!) og som kan vare lenge – i stedet for bruk og kast mentalitet som har vært så ødeleggende – primært for miljøet.

Det er også økende fokus på å nyttiggjøre seg det vi allerede har  og det er igjen flott hvis noen kan bære et plagg som er arvet – med stolthet og verdighet. Det kan til og med være med på å understreke personens positive karakter og fremheve det totale estetiske uttrykk. Dette med relativt enkle grep.

Plagg av god kvalitet

Gjennom årene med sying som hobby, har jeg også lært meg mye om ulike typer tekstiler. Skal jeg sy om et plagg må det være av god kvalitet – og aller helst av naturmateriale; ull, silke, lin, bomull og viskose. Men også her er det store variasjoner av type holdbarhet og vevekvalitet. Det meste av det konfeksjonsindustrien produserer er fremdeles plagg av kunstfiber som eksempelvis polyester og akryl. Tilbud og etterspørsel henger nøye sammen; så lenge vi kjøper mye klær av denne type materiale, vil det også bli produsert mye.

Heldigvis ser vi at ikke bare er det IN med redesign og gjenbruk, men også at gamle håndverkstradisjoner kommer mer til sin rett – og kvalitet i både materialvalg og godt håndverk blir mer etterspurt.

En håndlaget bunad er et godt eksempel på et slikt plagg som virkelig er bærekraftig – og bør behandles og vedlikeholdes deretter slik at det nettopp kan være et festplagg som skal brukes i mange år fremover – ja, til og med være til glede i generasjoner.