Pussing av bunadssølv

Pussing av bunadssølv

12, mar, 2020 | Bunad

Det kan varierer hvilke type sølv som er beregnet til den spesifikke bunaden, noe er forgylt og noe er oksidert. Andre igjen har arvet gammelt sølv som bør behandles med ekstra varsomhet.

Oppbevaring 

Uansett hvilke type sølv, oppbevar det alltid i tette, tørre lufttette plastposer. For mange år siden brukte jeg en gummistrikk og plastpose rundt noen beltespenner for å få det mest mulig tett. Det skulle jeg aldri ha gjort! Det ble svart akkurat der hvor strikken hadde vært, og det viste seg at gummistrikken avgir svovel som reagerer med sølv. Jeg måtte levere inn sølvet til en gullsmed for å få det renovert.

Pussing og stell

Noen ganger kan det være lurt å levere bunadssølvet inn til en lokal gullsmed– da de innehar god kompetanse på sølv og søljer. Men som oftes kommer du langt med å lære noen triks selv for hvordan man vedlikeholder og oppbevarer bunadssølvet. Ved å børste lett over alt etter bruk og før du legger det i tette, syrefrie plastposer holder det som regel fint til neste gang du skal bruke det.

Jeg bruker av og til å gå over mine forgylte søljer for å rense de selv. Da tar jeg noen dråper Zalo sammen med noen dråper salmiakk i en liter lunket vann og lar det ligge i omlag ett kvarter. Børster så lett med en myk tannbørste over alle snirkler, for så å tørke med en hår-føner. Da blir det skinnende rent. Husk at det må være helt tørt før du legger det i posene, ellers kan det bli mørke skjolder. Jeg legger det hele oppi egen liten boks slik at det ligger mørkt og beskyttet.

Sølvpuss eller sølv-dipp anbefales ikke å bruke på søljene, da dette lett kan bli for sterkt og ta bort forgylling og oksidering. For å pusse knapper og maljer derimot, er det lurt å pusse lett over med en myk sølvpusseklut. Det finnes plater å få kjøpt spesielt beregnet for dette som kan tres innpå knappene. Ikke bare beskytter den stoffet, men man slipper også å sprette av knappene/maljene hver gang de trenger litt puss. Bare pass på å gni ut alt sølvpuss, slik at det ikke ligger rester igjen som kan gi missfarging på stoffet.

Husk å nyt det flotte resultatet!

Vask og stell av bunaden og tilbehør

Vask og stell av bunaden og tilbehør

6, mar, 2020 | Bunad, Vask & Stell

Hvordan best ta vare på bunaden med alt tilbehør? Jeg har etter mange års erfaring funnet frem til de rådene som fungere best for meg – flere basert på såkalte ekspertuttalelser, men også dyrekjøpt erfaring over hva som IKKE fungerer så bra. Det finnes utallige sider og artikler på nettet om hvordan man best skal vaske skjorte og stelle bunaden sin. 

Her er noen verdifulle tips:

Først av alt, se over bunaden din og alt tilbehør i god tid før du skal bruke den slik at du får fikset det som eventuelt mangler eller trenger tilpassing. Av og til kan det være noen tids ventelister hos dem som kan tilpasse og sy om. Dessuten kan det jo være greit å få det inn i husholdningsbudsjettet over tid –  hvis det er noe man må gå til innkjøp av.

Beregne også tid – 1-2 dager før bruk – for vask og stryking av bunadskjorten og eventuelt forkle. Noen stryker den lenge før den skal brukes, men da bør den ikke henges inn i skapet igjen. Det nytter ikke å ha for store forhåpninger til nystrøken hvit skjorte den sammen dagen du skal bruke den.  Men- det finnes verre ting i livet enn å ikke ha den perfekte bunadskjorten også, da. Det viktigste er at du bruker den – med verdighet.

Og husk – kos deg med forberedelsene og nyt det nydelige håndarbeidet!

Det er alltid lurt å stelle og vaske skjorte like etter bruk, også om du synes den ser ren ut. Man glemmer fort hva som eventuelt kom på både skjorte og bunadstakk sist den var i bruk. Noen flekker har en tendens til å sette seg hardt med tiden og kan være svært vanskelig å få bort hvis den blir liggende.

1. Selve bunaden

Som oftest er denne laget av ull med eller uten broderi. Bunadsull er i utgangspunktet «selvrensende» og skal ikke vaskes på samme måte som andre plagg. Heng det ut til lufting hvis mulig og børst lett over eller tørk lett med en fuktig klut. Ønsker du å glatte ut noe, anbefales det å bruke ett fuktet kjøkkenhåndkle – ikke dampjern, mellom stoff og strykejern – fra vrangen. Broderidelen bør behandles mer forsiktig slik at det ikke blir flatt.

Det er viktig at du henger noen møllkuler ved bunaden slik at ikke møllen kan finne på å lage hull. Her bruker jeg sedertrekuler som er å få kjøpt på utstyrsbutikken/jernvare og putter de i en liten tøypose som henges på kleshengeren. Husk at selve bunaden skal aldri henges inn i plast! Bruk en tøypose som puster laget av eksempelvis bomullslerret, når den henges vekk. Hvis du mener den likevel trenger å bli renere – bruk et kyndig renseri som har kompetanse.

2. Vask og stryking av skjorte

–  senest dagen før du skal bruke den

Bunadskjorter er ofte laget av hvitt linstoff med høy kvalitet i fibrene. De er laget for å vare, men skal den holdes like fin over mange år forutsetter det riktig vedlikehold. Bunadskjorter av bomull skal også behandles skånsomt, selv om bomull kan tåle mer enn linfibrene. Silkeskjorter anbefales å rense.

Skånsomhet er viktig

Håndbrodert linskjorte tåler mindre enn bomull. Vask helst for hånd hvis mulig – med såpespon (egen såpe fås kjøpt hos Husfliden). Uansett, bruk aldri klor! Hvis du velger å vaske i vaskemaskin – velg et finvask-program 30-40°C, med lite eller ingen sentrifugering. Det er viktig at den blir skylt godt. Noen sverger til litt flytende OMO Ultrahvit for at den skal bli hvitere. Selv henger jeg den drypvåt ut i solen, da blir den hvit (her strides de lærde; noen mener at sol morkner stoffet over tid, mens noen har gjort dette i generasjoner uten at skjorten har blitt synbart forringet). Gule skjolder behandles best ved å la den ligge i bløt – i kaldt, rent vann noen timer før den vaskes. 

Når du skal sminke deg er det for øvrig et godt råd å bruke et slikeskjerf (det må være silke da det er tilstrekkelig glatte naturfibre som ikke ødelegger sminken) lett over hode og ansikt før du trer bunadskjorten på.  Det blir lett brune flekker i halslinningen hvis man bruker Foundation etc, så vær forsiktig med å ta dette nedover halsen. Parfyme, likeså. Dette kan gi stygge flekker på linningen. Bruk heller en deodorant som er beregnet på å ikke avgi gule flekker («Invisible») – og ta heller litt parfyme bak ørene. Det skal ikke så mye til.

Jo før du kan ta bort flekken

– jo lettere forsvinner den.

Har du vært uheldig å få ketchup, vin, saft eller syltetøy på, går dette best av med kokende vann som helles over flekken umiddelbart, etter at du har plassert en bolle under. De blåaktige skjoldene som kan komme etterpå går som regel av i vask. Jeg har også forsøkt litt sitron, med hell, for å få bort leppestiftmerke. En sitronsåpe kan også være lurt å bearbeide flekker med. Proteiner – som melk, egg eller blod må bløtlegges i kaldt vann.

Ikke gni hardt – og i alle fall ikke med farget klut/serviett eller klorblekemiddel! Heller ikke kjerringrådet med salt på fargede flekker er lurt, dette etterlater mørke beigaktige skjolder som ikke lar seg fjerne. Ikke bruk Vanish flekkfjerning– her har jeg smertelig fått erfare at flekken bare har blitt verre.

Jeg har forsøkt å ta bort gamle saftflekker med Glyserol [kilde: Elisabeth Høye «Ren glede»] på en hvit lin bordduk, det fungerte helt supert! Glyserol fås kjøpt på apoteket, og er lurt å ha til flekkfjerning generelt.

Farget broderi er som regel fargebestandig, men opplever du at det «blør» ved vask, ha i litt eddik for å stoppe utfargingen. Alt dette har du mer kontroll på hvis du kan ta det for hånd og ikke i maskinvask.

Stryking

Hvis den er helt tørr når den skal strykes, må den dynkes/sprayes med kaldt, rent vann først – og så legges noen timer i en plastpose i kjøleskapet. Det er mye lettere å stryke en kald, jevnt fuktig skjorte. Noen mener at den kan bli fin nok om man bare henger den pent opp og rister den og drar ut stoffet og glatter sømmene, men den blir ikke strøken – for å si det sånn.

Bruk gjerne et dampjern og ikke altfor sterk varme (Men – sjekk at det ikke er skjemmende mørke flekker som spys ut hvis du bruker damp!) Begynn å stryke linning og mansjetter med broderi på innsiden/vrangen. Dernest strykes bolen, og til slutt ermene. Noen synes det er lettere å stryke ermene med et ministrykebrett som de kan tre armen innpå. Jeg starter alltid midt oppå langs ermene uten å være nær kantene, så snur jeg ermet der det naturlig legge sammen i sømmen og stryker resten. Da blir de fine og runde uten brett oppå langs ermet. Til slutt kan du gå over eventuelle detaljer til en endelig finish. La den henge til den er HELT tørr før du bruker den – da holder den seg fin på – mye lenger.

Men husk å kose deg – og nyt dagen!

Etter bruk

– og etter den er ren og tørr, brettes den sammen og legges i en tøypose. Du kan bruke et hvitt gammelt putevar av bomull hvis du ikke har egne poser som er laget spesielt for bunadskjorter. Den skal ikke strykes før den legges bort til oppbevaring.

Gjenbruk og omsøm

Gjenbruk og omsøm

6, mar, 2020 | Gjenbruk, Omsøm

Jeg skulle ønske at det var flere som fikk egne klær til å sirkulere! Tenk hvilke befrielse det ville være, økonomisk og miljømessig – hvis vi alle kunne la egne plagg få nye eiere, eller at de blir omsydd eller fikset på slik at det passer deg perfekt…

«En stein som ligger stille, dreper gresset under seg»

Maxim Gorky

FNs 17 mål for bærekraft bør vi alle ha et eierskap til. I ett av disse står det:

«Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre»

Det favner vidt og er et hårete mål, ja – men vi kan alle gjøre litt hver. Noe av dette er å kaste mindre klær og kjøpe mindre nytt, og heller bruke det vi har. Myndighetene på sin side må jobbe enda hardere med å forbedre dagens rutiner for tekstilhåndteringen, spesielt det som avgir mikroplast.

Vi kjøper mye – men blir også mer interessert i gjenbruk

Den glade nyheten er at det er flere av oss som kan sy om og reparere- samt at nordmenn generelt kaster noe mindre nå enn for bare 10-20 år siden. Men, fremdeles så kaster vi i gjennomsnitt omtrent 23 kg tekstiler hver årlig i norske husholdninger i følge SSB (i snitt de siste fire årene er det 560 tonn tekstiler i året). Dette er altfor mye – og spesielt med tanke på at mye av dette havner i vanlig husholdningsavfall – noe som med dagens returordninger slettes ikke trengte å forekomme i det hele tatt!

Det er et tankekors at mens volum på tekstil-søppelberget øker, er kjøpelysten er fremdeles stigende. Dagens Næringsliv kunne sommeren 2019 melde at bare i løpet av 2018 kjøpte vi for over 2 milliarder kroner hos nettgigantene Zalando og Boozt, mens interessen for portaler og salgssteder som selger brukttøy er stigende. Samtidig ser vi i sosiale medier at det er mange byttedager/-kvelder som arrangeres rundt om i Norge, selv om det fremdeles er bruktbutikkene (flest fra Fretex og UFF) og på nett (størst er Finn.no) som selger brukte klær.

En spennende forbrukerstudie [kilde!] at det fremdeles er en del unge som ikke orker helt tanken på å kle seg i «brukte klær». Man kan spørre seg hvorfor, når de aller fleste av oss ikke har det minste i mot å legge seg ned i en ny-oppredd hotellseng med nettopp sengetøy som har vært brukt og vasket utallige ganger før [kilde].

I hvert fall burde interessen og innsatsen vært tilstede for gjenbruk – omsøm og reparasjoner  – av sitt eget tøy. 

 

Ulik kvalitet på tekstiler

Det er stort spekter av ulike tekstiler og følgelig ofte ulik vask- og rensbarhet. (Eksempelvis kan god bomull vaskes på min 60°C, noe som er nødvendig for å drepe de fleste bakterier, samtidig som kvaliteten holdes intakt).

I tillegg til å kjenne på kvaliteten på plagget, ser jeg alltid på den lille lappen med vaskeanvisning og hvilke stoff det er laget av. Står det at det er polyester, nylon el annen kunstfiber, er det også vanskeligere å vedlikeholde og å gjøre helt rent. Står det derimot ull, silke, lin, hamp, bomull eller sågar viskose/modal – er dette base av naturmaterialer og tåler som oftest mer med hensyn på vasking og vedlikehold. Men også her kan det være høyst ulike kvalitetvariasjoner. Dessverre selger billig-kjedene fremdeles for mye som er av dårlig holdbarhet, og derfor ikke lønner seg økonomisk å fikse på. (Prisen på selve plagget kan til og med være lavere enn sy-rekvisittene som trengs i en eventuell reparasjon). Det er ikke laget for å vare. Det egner seg mer til resirkulert fyll-materiale og matter etter noen få gangers bruk. Men, IKKE kast det i søppeldunken! Lever det i tøy-innsamling og merk egne pose med ødelagt tøy.

«Det beste for miljøet er at den som kjøper klærne sliter dem ut. Kjøp mindre, vask klærne sjeldnere, fyll maskinen og vask på lavere temperatur»

Forbrukerforsker i SIFO, Ingunn Grimstad Klepp

De plaggene som er laget av høy kvalitet på stoffet og av naturmateriale kan tas vare på – og i større grad anvendes ved enkel omsøm og reparasjon. Ofte er det ikke så mye som skal til før du får «et nytt plagg» som du ser usedvanlig flott ut i selv om det er mange år siden du anskaffet deg det.

Bunadene våre –

– er nok det beste eksempelet vi har på et bærekraftig, høy-kvalitets festplagg som kan være til glede for mange i generasjoner. Den er laget med sikte på å vare – og med sin form og fleksible håndverkssøm skal kunne tilpasses en endret kroppsfasong, tykke og tynne. Bunadene skal ikke vaskes slik som andre plagg . Bortsett fra skjorte og eventuelt forkle [Se Om vedlikehold og stell her på siden]

Det er mange unge som har fått seg ny bunad de siste årene. I 2016 var det hele 76% av norske kvinner i aldersgruppen 18-29 år som hadde bunad (totalt omlag 66% av alle kvinner, og omlag 21% av alle menn). Bruken av bunaden som festplagg spenner vidt. I tillegg til 17. mai brukes bunaden først og fremst til feiringer i familien, som dåp, konfirmasjon og bryllup og julehøytid (kun 2% !). Slik blir bunaden tett knyttet til vår egen familiehistorie. Nordmenn bruker bunaden først og fremst som et symbol på lokal og regional identitet og tilhørighet. Fra gammelt av skulle det også kommunisere sivilstand og status – silketørkle og store tunge søljer var et tydelig symbol på høytstående samfunnslag. Det finnes omlag 450 ulike norske bunader, basert på draktskikker fra bygd og by – og i Norge er det mange lokale bunadstilvirkere som er spesialister spredt på hver enkelte av disse.

Et bærekraftig plagg med høy kvalitet

En bunad skal være laget av stoffer av naturfiber med høy kvalitet; ull, silke og lin eller bomull. Bunadstilvirkere i Norge lager som regel av norskprodusert materiale i den grad det er mulig– som igjen kan garantere for opprinnelse på råmateriale og god kvalitet. Dette er dessverre ikke gjeldende for alle utenlandsproduserte bunader/-tilbehør, og spesielt ikke ferdigsydde festdrakter. Det er i dag ingen lovpålagt plikt med sporing av produksjon, men den norske bunadstilvirkeren vil kunne gi deg et enkelt og tydelig svar når det gjelder opprinnelse av materialet, og hvem som har produsert det. Skal du få deg ny bunad, råder jeg deg å bestille hos en av disse kyndige fagfolkene– da får du en forsikring om at du får høy kvalitet og at det er håndarbeide av ypperste slag. Og – som er ment til å vare.

Glem «bunadspolitiet» – det er det ingenting som heter!

Heldigvis, er det meste lov når det gjelder bunad som festdrakt; egenkomponert, eller omsydd – mye eller lite.  De aller fleste bunadene i Norge i dag har en sin opprinnelse med et spesielt design. Vær obs på at du ikke blir tatt for plagiering i henhold til åndsverkloven hvis du finner på å lage din egen avart. Et av de siste prakteksemplarene av enkel eleganse kombinert med tungtveiende «bunaddesign» er Jubileumsdrakten for Oslo designet av Eva Lie. Helt fantastisk nydelig både estetisk design og materialvalg.

Etter min mening bør opprinnelse respekteres, og man bør følge disse uskrevne reglene om hvordan bunaden skal være – også med hensyn på materialvalg. Likevel er det som Norsk Institutt for bunad og Folkedrakt sier det på sin nettside:

  • Nokre bunader ligg svært nær det gamle draktmaterialet, medan nokre kan hende har late seg inspirere av andre objekt også, til dømes lokal flora eller ei rosemåla kiste. Kva som er riktig for deg, kjem an på om du er oppteken av å ha ein bunad som ser ut som folkedraktene, om du vil ha ein som har vore i bruk i lang tid, eller om du vil ha den som er mest vanleg. Svaret er opp til den enkelte, her finst det ingen fasit.

Videre står det:

  • Det mange tenkjer på når ein seier «godkjend», er bunader som er utarbeidde av lokale bunadnemnder eller i samarbeid med Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Ein lagar då ein bunad etter kriteria til organisasjonen/institusjonen.

Hva er bunad for deg? Les mer fra Norges husflidslag sine sider her